Familietur 2010: Del 2; Capurgana
Fra Cartagena tok vi et Avianca fly til Medellin hvor vi skulle overnatte hos familien til Yarkony før vi reiste videre til Capurgana. Vi ankom Rio Negro like utenfor Medellin (stedet hvor flyplassen ligger) ca. kl. 13.00 på dagen, og temperaturen var rundt 22 grader. Det var en herlig kontrast til de 30+ med svært fuktig luft vi hadde hatt i Cartagena. Dessverre viste det seg at termperaturen var adskillig høyere i det lavereliggende sentrum av Medellin. Gradestokken viste 35 grader og fullstendig vindstille. Det var i meste laget for oss alle, og vi var glade for at vi allerede neste dag skulle sette kursen for kysten og Capurgana.
Utsikt over Medellin.
I Medellin hadde Pala (tanten til Yarkony) disket opp med en herlig tre-retters middag. Etter middag ønsket den eldre delen av reisefølget å ta seg en kvil, men jeg forstod at det var for varmt til å sove. Vi dro derfor på et market hvor pesosene til Mor og Tante Arnhild fikk ben å gå på. I en nyinnkjøpt bag havnet t-shorter, diverse trefigurer, flere smykker, underlag for glass, bukser, hengekøy og mye mer.
På marked i Medellin.
Natten i Medellin var behagelig, rundt 20 grader, og vi var uthvilt når vi dro til flyplassen for å komme oss på flighten til Capurgana. Bager og sekker ble lempet oppå vekten ved innskjekk......oppppsssss....vekten på bagasjen var 78 kilo mot de 40 kiloene som vi hadde lov å ta med. Bagene ble raskt pakket om, og 40 kilo kjørt hjem til Yarkony hvor vi ville plukke de opp på hjemveien.
Flyturen til Capurgana var grei skuring selv om det var litt turbulens i det vi gikk inn for landing på en av verdens minste flyplasser. På flyplassen ble vi møtt av representanter fra hotellet, og da det ikke finnes en eneste bil i Capurgana, ble plassert på en "hest og kjerre"-taxi og kjørt de 10 minuttene til hotellet. På hotellet som har 37 rom var det kun 5 gjester, hvorav vårt reisefølge utgjorde 4 av gjestene. Vi fikk med andre ord stort sett alle fasiliter for oss selv.
2 nervøse damer i et lite fly på vei til Capurgana
Tante Arnhild ler godt av mors problmer med å komme opp på kjerra.
De første dagene i Capurgana ble brukt til avslapping ved svømmebassenget på hotellet, å rusle rundt i landsbyen og å svømme i havet like ved hotellet. Dagene var med andre ord fine, verre var det med nettene...den andre natten våknet jeg og Yarkony til et lurveleven fra naborommet. Tante Arnhild hadde forsøkt å smyge ut en fis, men med begynnende magetrøbbel er det aldri lurt. Fisen ble til noe mer håndfast, og i stummende mørke strakk Tante Arnhild seg mot lysbryteren for å komme seg på toalettet. Det hun ikke visste er at man rasjonerer strømmen på nattestid i Capurgana, og den som måtte på do ved hjelp av lighter var Tante Arnhild. Som om katastrofen ikke var total så gikk også vannet, riktignok ikke på Tante Arnhild, men på hotellet. Etter flere ukontrollerte utblåsninger fra Tante Arnhild så det visstnok ikke ut på toalettet, og det luktet visstnok alt annet enn blomster. Ikke fikk de skyllet ned eller vasket så det ble en natt i ganske ufyselig stank på naborommet. Neste natt var det mor's tur. Hun stod med hodet i toalettet og spydde da kroppen plutselig bestemte seg for å åpne de bakre sluser. Det ble visst en ny natt uten blomsterlukt på rommet.
Mor og tante Arnhild slapper av ved bassengkanten
På en av strendene i Capurgana
En av dagene dro vi til nabobukten Sapzurro som ligger en 10 minutters båttur fra Capurgana. Herfra spaserte vi opp åssiden og møtte den Panamaiske grensevakten på toppen. Grensekryssingen gikk uten problemer og vi forsatte nedover til El Miel, en liten landsby med en idyllisk strand på Panamaisk jord. Her badet vi et par timers tid før vi dro tilbake til Sapzurro hvor vi spiste en god lunsj.
På fottur til Panama
På stranden La Miel i Panama
Jeg og Yarkony tok en spasertur innover i regnskogen en av dagene. 3 kilometer fra Capurgana ligger den lille fossen El Cielo. Selve fossen er ikke spesielt imponerende, men det var en fin spasertur gjennom jungelen. Dyre-, insekts- og planetlivet er utrolig rikt.
Yarkony bader i El Cielo.
Etter 7 flotte dager i Capurgana var tiden kommet for igjen å pakke bager og sekker. Amazonas klinger godt i et norsk øre, og mer av våre opplevelser der kan du lese her: Reiserapport fra Amazonas.